Blodet består av

• Røde blodceller, også kalt erytrocytter. De røde blodcellene inneholder hemoglobin som transporterer oksygen fra lungene videre ut i kroppen, hemoglobinet trenger jern for å binde oksygen
• Hvite blodceller, også kalt leukocytter,  som er kroppens forsvar mot infeksjoner
• Blodplater, også kalt trombocytter, som er viktige for å stanse blødninger som oppstår
• Plasma som består av vann, salter, proteiner, koagulasjonsfaktorer og immunglobuliner

Blodtyper

Blodtyper er proteiner og karbohydrater (kalt antigener) på de røde blodcellene. Det finnes mange blodtypesystemer, de to mest kjente og som har størst betydning når det gjelder blodoverføring kalles ABO og Rh-systemet. I ABO-systemet er blodtypene A, B, O og AB avhengig av om blodet har ingen, en eller begge antigenene A og B. Blodtype O finnes hos 40 % av den norske befolkning, A hos 48 %, B hos 8 % og AB hos 4 %.

I Rh-systemet finnes blodtype RhD+ (positiv) og RhD- (negativ). Blodtype RhD+ finnes hos 85 % i den norske befolkningen og blodtype RhD- finnes hos 15 %.

Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Etter at du har gitt blod filtreres blodet for å fjerne de hvite blodcellene, som blant annet kan gi pasienten feberreaksjon. Deretter sentrifugeres de fleste blodposene for å skille røde blodceller, blodplater og plasma. Noe av blodet tappes på egne fullblodsposer og blir ikke separert. Dette blodproduktet brukes spesielt til pasienter med store blødninger. Luftambulansen kan også ha fullblod med seg.

Alle blodproduktene settes i karantene hos blodbanken inntil svar på alle infeksjonstester foreligger. 

Blodposen med de røde blodcellene oppbevares kjølig, og har holdbarhet på inntil 35 dager. Fullblod oppbevares også kjølig og lagres i inntil 21 dager.

Blodplateposen oppbevares i romtemperatur og har holdbarhet på inntil 7 dager.

Plasma dypfryses og samles opp i store partier som sendes til produksjonsanlegg i Østerrike ettersom det ikke er produksjonsanlegg for dette i Norge. På produksjonsanlegget blir plasma fra Norge og andre land virusinaktivert før det fremstilles plasma og plasmaprodukter som koagulasjonsfaktorer, albumin og immunglobuliner. Plasma og plasmaprodukter kjøpes så tilbake fra produsenten for bruk i Norge.

Hemoglobin måles ved hver blodgivning for å sjekke at du har tilstrekkelig mengde røde blodceller til å gi blod. Nedre grense for Hb i forbindelse med blodgivning er 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn. Har du for lave Hb må du vente med å gi blod til den har steget igjen.

Jern er en viktig del av blodet. Ved blodgivning mister man røde blodceller som også inneholder jern.

Jernlageret ditt måles ved nyregistrering. Deretter måles det en til to ganger i året og alltid dersom siste måling var så lav at du fikk beskjed om å ta ekstra jerntilskudd. Dersom du ikke har et tilstrekkelig lager av jern vil du få med deg jerntabletter som du skal ta de første ukene etter at du har gitt blod for å erstatte jerntapet som blodgivningen medfører. Ved lavt jernlager vil du få beskjed om å ta ekstra jerntilskudd utover den vanlige dosen, og er det svært lavt får du en karantene for at lageret skal få bygge seg opp igjen.

Dersom Hb faller til tross for at jernlageret ditt er normalt, kan det hende at nivået ditt av folat eller kobalamin er for lavt. I slike tilfeller vil det gjerne være aktuelt at blodbanken ber deg ta kontakt med fastlegen for utredning og eventuelt behandling av dette.

Man får i seg noe jern gjennom vanlig kosthold, men dette er vanligvis ikke tiltrekkelig til å erstatte det man mister etter blodgivning.

Her ser du en oversikt over hvor mye du måtte spist av ulike matvarer for å få i deg like mye jern som det er i jerntablettene du får hos oss når du har gitt blod: