Sykdommer og risikosituasjoner
- ADHD
- Akupunktur
- Allergi
- Alopecia
- Aneurisme
- Angst og depresjon
- Belastningssykdommer
- Benbrudd
- Besvimelse
- Bipolar lidelse
- Bittsår
- Blodpropp
- Blodsykdommer
- Blodtrykk
- Celleforandringer
- Diabetes
- Diaré og oppkast
- Epilepsi
- Fibromyalgi
- Flåttbitt
- Forkjølelse
- Forstuelse
- Funksjonsnedsettelser
- Føflekk
- Gallestein
- Giktfeber
- Godartet svulst
- Graviditet
- Hemokromatose
- Hemoroider
- Hepatitt
- HIV
- Hjernerystelse
- Hjernesykdom
- Hjertesykdom
- Hudsykdommer
- Infeksjoner
- Insektsstikk
- Interstitiell cystitt
- Kjønnssykdommer
- Kolesterol
- Kontrastvæske
- Covid-19
- Kreft
- Kronisk utmattelsessyndrom
- Kroppsbygging
- Lungesykdom
- Magesår
- Migrene og annen hodepine
- Mononukleose
- MRSA
- Nyrestein
- Nyresykdommer
- Osteoporose
- Parasitter
- Piercing og hull i ørene
- Podagra
- Polycystisk ovariesyndrom
- Refluks
- Revmatiske sykdommer
- Rusmidler
- Røykeavvenning
- Salg av seksuelle tjenester
- Seksuell kontakt
- Silikonprotese
- Skjønnhetsbehandling
- Soppinfeksjon
- Spiseforstyrrelser
- Stoffskiftesykdommer
- Stomi
- Svimmelhet
- Sår
- Tarmsykdommer
- Tatovering
- Transfusjon
- Transitorisk global amnesi
- Transplantasjon
- Tropesykdommer
- Tuberkulose
- Vekttap
- Øyesykdommer
- Stikkskade
Belastningssykdommer
Dette emnet er hentet fra «Blodbanken i Oslo»
06.11.2023•Versjon 0.3Belastningssykdommer
Ved sene-, muskel- eller skjelettplager kan du gi blod dersom du ellers er frisk og ikke bruker smertestillende medisiner. Ved akutt skade bør du vente til symptomene har gått tilbake.
Tar du faste medisiner mot belastningssykdom må blodbanken vurdere om du kan gi blod, kontakt oss.
Har du kroniske invalidiserende belastningssykdommer skal du vanligvis ikke være blodgiver.
- Gå til avsnitt
- Belastningssykdommer
Lukk
